Hvordan planlegger du?

Jeg gjør det samme som deg egentlig. Finner ut hvor jeg vil begynne, sånn ca hvordan det skal gå underveis, og bare setter i gang! :) Har aldri vært noe god på å planlegge noe som helst, så det er vel den eneste måten jeg kan skrive på og. Dessuten syntes jeg det er mer spennende. På denne måten vet ikke engang jeg hvordan det ender.. ;)

Jeg skriver bare,det hender jeg lager hovedplot i hodet,men det kommer som regel ut når jeg skriver og ikke før.

http://mariellesin.wordpress.com
http://elfhybridmarielle.deviantartart.com

Plan... legge? Sorry, det ordet skjønte jeg ikke. ;p

I WILL finish in three days, I WILL!

(And I won't fail that physics test on tuesday, either.)

Edit: I did it! (Although I did poison myself once.)

Valgte et ganske åpent plot som gjør at jeg slipper å bestemme så alt for mye - jeg planlegger sånn omtrent hva/hvem jeg skal skrive om før hver økt, også lar jeg det flyte derfra. Synes det er fort gjort å skrive seg fast hvis jeg bestemmer for mye på forhånd, i tillegg merker jeg at historien ofte tar noen uventa vendinger når jeg lar det gå av seg selv :)

Jeg har hatt et plot i hodet en stund. Og gjennom de siste månedene (uten at jeg visste om Nano), begynte jeg å skrive ned stikkord til ulike scener og karakterer jeg ønsker å ha med i boka.

Samlet opp disse scenene til en liste, på ca 20 stk. De er ikke mer enn ca halvannen A4-side til sammen.
Målet er å skrive minst 2000 ord på hver av disse scenene.

Går litt treigere enn jeg hadde håpt så langt - er nok litt for kritisk til setningene jeg prøver å tenke ut, i stedet for bare å rasle ned masse ord på skjermen.
Målet om 50 000 er mindre viktig for meg enn følelsen av at jeg er på vei til en ekte bok. Men det beste hadde jo vært begge deler.

Ren skriving, tenker ikke ut noe, bare setter på noe musikk å håper at det går bra. Vanligvis når jeg begynner å skrive bare fortsetter det av seg selv...

Dette er første gang jeg er med, men jeg jobber med en idé jeg har hatt på plakaten lenge. Har skrevet ut hele ideen med en side til hver plotdel, og jobbet masse med karakterene. Dette var før jeg i det hele tatt visste om NaNo. Så når jeg nå sitter og skriver prosa flyr ordene ut av fingrene. Men det fine er at det stadig dukker opp ting om karakterene og historien som jeg ikke visste, og som jeg ikke hadde planlagt på forhånd. Da er det bare å kaste seg på bølgen og fange det også.

Det varierer veldig mye - ofte kan jeg gå og planlegge en historie i flere uker før jeg begynner å skrive, andre ganger setter jeg meg bare ned og skriver det første jeg kommer på. For NaNo i år har jeg en vag ide, som jeg starta med sånn plutselig, men ønsker jeg hadde planlagt det bedre... Nå sliter jeg litt med å prøve å få til 2k om dagen + planlegge det som skal komme neste dag.

Varierer litt. Skal jeg skrive litt kortere historie, på ikke noe særlig mer en 5000 ord, så bruker jeg bare å skrive, men til NaNo har jeg en skrivebok der jeg skriver hva som skal skje i korte ord.

F.eks. Alex tenker på at han savner familien sin.

Så blir det liksom til noe mye lengre.

Jeg har et hovedplot i hodet, også har jeg laget en slags 'timeline', fordi jeg går litt fram og tilbake i tid, og jeg er ganske sånn OCD når det kommer til aldre, datoer etc, det må liksom passe. Hehe.

First year of NaNo - writing the novel "Luka".

Consuming way too much cocoa, that's for sure..

Available for word wars & convos at karolinelien :-)

Jeg vil egentlig planlegge, men klarer det ikke xP Først tenker jeg litt på hva som kan skje, og så går jeg bare i gang med skrivinga, og ingenting av det jeg planla funker i det hele tatt.

Make it up as you go along, I say!

Once upon a time we all believed in stories

Eg hadde ein idè til setting og karakterar, men ikkje noko historie i seg sjølv. Eg er ikkje sikker på om eg skal ha ei samahengande historie heller, men det får eg sjå an. Alt til si tid, og no berre skriv eg.

Dette er første gangen jeg skriver en lengre tekst av denne typen. Nærmeste jeg har kommet før har vært planlegging av rollespill.

Det meste av min planlegging har vært i å skape verden og å gi hovedpersoner litt bakgrunns historie. Har også noen hendelser planlagt framover som jeg har tenkt å tvinge hovedpersonene gjennom, men utover det er det veldig lite plot planlegging. Tror det egentlig er greit. Så langt har det skjedd en masse rart som jeg ikke hadde forutsett, så noe velplanlagt plott hadde nok aldri fungert.

Jeg holder på med to forskjellige NaNo prosjekt samtidig, med veldig forskjelli innfallsvinkel når det gjelder planlegging.

For "hoved-NaNoen" brukte jeg ganske mye tid i oktober til å planlegge; tittel, kapitler og hvilken rekkefølge de skal komme i, generelt plot, stikkord for hvert kapittel, karakter-profiler, referansebilder, kart, datoer, osv osv. Har oppdaget at det funker veldig fint; jeg vet sånn ca hva jeg skal skrive og hva som kommer i neste kapittel, og gleder meg til å komme dit for a skrive neste bit.

For prosjekt nummer to planla jeg absolutt ingenting i det hele tatt, og brå-startet å skrive ut fra inenting relativt sent den første november. Utrolig nok går dette akkurat like fint, selv om jeg ikke har den minste peiling på hva plottet er og hvor jeg kommer til å ende opp.

Har absolutt ingen anelse om hva det sier om meg, men gøy har jeg det ihvertfall. :)

NaNo '05: Growing Up Lonely
NaNo '06: Three
NaNo '07: Yellow flowers and a bag of bones
NaNo '08: Yakuza Starfish
NaNo '09: Bound

Jeg planlegger vanligvis ikke, men i år har jeg hele historien lagt ut i hodet. Så nå vet jeg hvor historien går, og prøver å skrive plottet i så mange ord som mulig. Setter jeg meg fast, hopper jeg til neste hendelse, og så får jeg edite det til det blir bra etterpå.

I fjor planla jeg ingenting. Jeg hadde en liste med 100 plot twists som jeg plukket random fra hvis jeg satte meg fast, og det var egentlig utrolig morsomt! Elsker å skrive uten mål og mening.

Jeg planlegger ikke så mye, har av erfaring funnet ut at dersom jeg har hendelsesforløpet klart i hodet så mister jeg interessen for å skrive, for da vet jeg jo alt hva som skjer. Jeg har hørt forfattere som sier at de når de skriver er like spente som leserene på hvordan det kommer til å ende, dersom jeg noen gang skal lykkes i å bli forfatter så må jeg være en av disse. Men jeg planlegger likevel litt før hvert kapittel, spør meg selv om hvor jeg vil med dette kapittelet, ellers så blir det bare ei smørje av en tekst, noe jeg fikk erfare de første dagene av årets NaNoWriMo, men nå har jeg heldigvis begynt å hente meg inn igjen!

Jeg planlegger vanligvis lite, har det meste som skal skje i hodet og skriver av og til ned stikkord hvis jeg vet om noe spesielt som skal skje, eller navn på personer, forslag på etternavn, spesielle scener som jeg MÅ huske i detalj etc.

Jeg skriver mest bare rett fra fingrene, det bare kommer så får jeg bare følge strømmen dit jeg ender opp til slutt xD

Hehe, samme her. Plotet har allerede tatt en helt annen retning enn det jeg i utganspunktet hadde tenkt, og jeg blir stadig overrasket over karakterene mine.

Jeg har brukt så langt i november til å planlegge det aller, aller viktigste som skal skje. Det som gjenstår er å skrive seg til de hendelsene. I mellomtiden kan det skje ting jeg egentlig ikke planlegger. Men egentlig er alt for tidlig å si (bortsett fra hovedgreia - OG det med de surfende bananene som jeg bare MÅ ta med av en eller annen grunn) hvordan ting skjer osv., siden jeg ikke har kommet så veldig langt ennå.

Dette ble ganske dårlig forklart:P