Excerpt: Hundre kniver i hjertet (100 knifes in the heart)

Kapittel 1. Følelser Og Regn.
Hei.
Denne historien som du nå skal lese er trist, romantisk og om en verden som ikke eksisterer. Om en person du aldri vil glemme, og om en by du aldri vil leve i.
Andie Watson. En jente på 14 år. Normal, egentlig.. Bare veldig misforstått.
Håret hennes er blodig rødt. Hennes hud er hvit, veldig blek. Hun kler seg daglig i svart. Hun heter egentlig Annika, men hun hater det navnet. Hun liker bedre Andie. Faren hennes Jake er fyllik, og moren Mariann hennes favoriserer søsteren Liz. Liz er Andies rake motsetning. 12 år. Gyllent langt hår. Huden har en normal hudfarge, hverken for mørk eller for lys. Hun kler seg i farger. Pastellfarger..
Liz og Andie krangler hele tiden. Om alt.. Hva som er best av musikk og slikt.. Andie liker Nightwish.. Liz liker Miley Cyrus.. Andie er facinert av vampyrer.. Liz holder seg til sminke. Andie liker sort. Liz liker rosa. Men hvordan disse to blir bestevenner? Det sier jeg ikke med en gang..

Familien satt i den grønne Toyota bilen i det de passerte et skilt. Nå var de i en annen by. "Sunshine Hill".. Men noe mye til solskinn var det ikke. Det plasket ned og det regnet. Andie smilte. Hun liker regn. Liz satt og klagde. Andie var vinterbarn. Liz var sommerbarn.
"Æsj.." mumlet Liz. Hun hadde mumlet ordet "Æsj.." hele veien siden de kom til byen.
"Drit i å klag da, det er fint vær!" Andie så på Liz.
Kunne ikke snart søsteren skjønne at det var mere i verden enn teknologi, sminke og pop musikk?
"Fint vær du liksom.. Hvem har hjernevasket deg?"
"Du kan snakke.."
"Hold fred!" sa moren. Når hun kjørte ville hun ha ro og fred i baksetet. Faren satt ved siden av moren og sov. Andie ble irritert. Og bare for og plage søsteren så lente hun seg mot siden og åpnet langsomt vinduet til Liz så hun ble våt.
"Ey, drit faen da..!" Liz slo Andie tilbake og lukket vinduet.
"Det trengte du, du lukter hai.." Andie mente parfymen til Liz.
Liz skjærte grimaser. Det gjorde Andie også. Til slutt endte det opp med at de satt å lo av hverandre. Moren smilte. Faren sov fremdeles. Det gjorde han ofte. Enten var han ute å drakk, eller så sov han, eller så stod han og skjelte ut moren eller døtrene, for noe han hadde gjort.
Mariann turte ikke skille seg fra han. Hun var redd for at han da kom til og slå henne ned.
Andie og Liz var også redde for han.

De kom frem til huset. Det var gammelt og slitt, og så ut som om det var minst 500 år gammelt. Det var svart. Gardinene i huset var sotet til, og trekt for. Døra var rød. Taket var mørkegrått. Og det dryppet fra trærne som stod rundt omkring i hagen.
"Hva syns dere?" spurte Jake. Liz hevet et øyebryn. Ande så på det. Hun syntes at det var pent på utsiden, men om hun kom til og trives der, nei det hadde hun ikke en eneste svart anelse om.
"Kjempestygt." svarte Liz.
"Nei, gi deg da.." Jake så på datteren.
"Det er pent, men jeg vet ikke om.." Andie rakk ikke snakke ferdig før moren avbrøt.
"Det er ikke pent, Liz har rett - men etter oppussing og møblering så blir det et drømmehus! Hvite lyse farger og masse roser over alt!"
"Fungerer hvis rosene er sorte.." Mumlet Andie.
Familien bar bagasjen ut av bilen. Når de var ferdige med å bære alt inn så sluttet det og regne.
"Fritt for og velge rom først!" Liz løp opp trappene. Andie løp etter.
De så en dør, og begge hev seg etter håndtaket. Liz åpnet døren.
Der inne så var det et hvitt rom med en stor dobbeltseng og en kommode. "Her vil jeg bo!"
"Greit.. Det er for mainstream for meg uansett.." Ande himlet med øynene. Hun begynte å fantasere om at det var et digert spøkelsesloft i huset som hun kunne sove i. Og bli venn med spøkelser og sånt.. Hun smilte.
Hun åpnet dører etter dører, men ingen av rommene falt i hennes smak. Helt til hun åpnet den siste døren. Hun så en trapp som gikk oppover.
Hun smilte og gikk forsiktig opp.

Vil du vite mer av hva som skjer?
Kontakt meg på hannah-pijahh@hotmail.com